– Jeg stjal en boks øl til to dollar. Det endte med at jeg måtte sitte tre måneder i fengsel etter at jeg hadde solgt blodet mitt til blodbanker for å betale dem som overvåket meg, forteller Thomas Barrett til Human Rights Watch.
Barrett forteller historien sin i en fersk rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch som avslører hvordan private selskaper tjener store penger på fanger som ikke kan betale bøter eller andre kostnader.
Den 72 sider lange rapporten «Profiting from Probation, America's "Offender-Funded" Probation Industry» beskriver hvordan over 1000 domstoler i flere amerikanske delstater gir private selskaper sterke tvangsmidler. Deretter blir bruken av tvangsmidlene ofte ikke kontrollert.
Bot på 200 dollar ble tre måneder i fengsel
Historien til Tom Barrett illustrerer hvordan systemet kan slå ut for dem som ikke har penger.
Han fikk en bot på 200 dollar, cirka 1200 norske kroner, for å ha stjålet en ølboks.
I tillegg ble han dømt til å gå med en elektronisk fotlenke for å overvåke om han drakk eller ikke.
Fotlenken kostet 360 dollar, ved 2100 norske kroner, måneden, penger som Tom Barrett selv skulle betale.
– Jeg endte opp med å selge blod til blodbanker for å unngå å bli sendt i fengsel. Jeg måtte betale 12 dollar dagen, og så mye penger var det ikke mulig for meg å skaffe, sier Tom Barrett.
Han var arbeidsløs og levde på sosialhjelp, men det gjorde ikke at han slapp å betale til overvåkingsselskapet.
– Det de sa til meg var at for å unngå å bli sendt tilbake til fengsel igjen må du betale minst så mye. Når du skylder over et visst beløp, blir du automatisk sendt i fengsel, sier Tom Barrett.
For Barretts del førte pengene han skyldte til overvåkingsselskapet at han ble sendt i fengsel tre ganger, i totalt tre måneder.
Rettssystemet dømte Tom Barrett til en bot på 200 dollar og overvåking for at han ikke skulle drikke. På grunn av det private firmaet som skulle overvåke ham ble i stedet resultatet tre måneder i fengsel og en gjeld på mange tusen kroner.
Se Human Rights Watch' video om saken. Artikkelen fortsetter under.
Gjelder hundretusener av amerikanere
Tom Barretts historie er langt fra unik. Tvert imot, slik ser hverdagen ut for hundretusener av fattige amerikanere.
– Domstoler dømmer flere hundre tusen til dommer på vilkår med en prøvetid der de blir overvåket av private selskaper, sier Chris Albin-Lackey i Human Rights Watch.
Menneskerettighetsorganisasjonen legger i rapporten frem flere eksempler på hvordan de private selskapene går frem:
- I en by i delstaten Georgia sier en ansatt i et privat overvåkingsfirma at hun rutinemessig får folk arrestert for mangel på betaling. Deretter forhandler hun med familiene om betaling for å få personen løslatt.
- I Harpersville i delstaten Alabama ble hele den kommunale domstolen stengt etter at en dommer sa at kommunen og det private prøveløslatelsesfirmaet drev det han kalte en «juridisk godkjent utrpessingsvirksomhet».
- Byen Greenwood i Mississippi-deltaet, den fattigste delen av USA, hadde over 1200 av byens 15.000 innbyggere under overvåking av et privat firma i august 2013. En stor andel av dem var bare skyldige i trafikkforseelser som å kjøre uten setebelte. Da Human Rights Watch spurte, sa en byens kommunale dommer at det kanskje var utestedet arrestordre på en eller to av de 1200. Det riktige tallet viste seg senere å være 1200.
Delstatene taper penger
I utgangspunktet har delstatene og kommunene satt ut overvåkingen av dømte til private selskaper for å spare penger.
Mange amerikanske kommuner har en sterkt presset økonomi og beveger seg på konkursens rand.
Håpet var at selskapene skulle sørge for at kommunene og delstatene slapp utgifter til kriminalomsorg, og i beste fall gi de offentlige delstatene et lite ekstra tilskudd.
Ved at de private selskapene bruker offentlige fengsler til å presse inn penger som fangene skylder de private, ender i stedet kommunene og delstatene med å bruke store summer på å holde fangene innesperret.
Kostnadene på å holde mennesker i fengsel varierer i USA. En oversikt fra Broward County i Florida i 2010 satte kostnaden per døgn til 115 dollar, eller rundt 700 norske kroner per døgn.
Tom Barrett stjal en ølboks og ble dømt til å betale en bot på 1200 kroner. Gitt fengselsprisen fra Florida har han i stedet endt opp med å koste delstaten Georgia over 60.000 norske kroner for å holde ham innesperret.
- Les også:
- Les også:
Tjener store penger
De private selskapene nekter å fortelle hvor mye penger de tar inn i gebyrer fra dømte som de overvåker. Oppsiktsvekkende nok krever heller ikke domstolene som bruker dem at de private selskapene informerer domstolene om inntektene.
Human Rights Watch anslår i rapporten at bare i delstaten Georgia tar de private selskapene inn 40 millioner dollar, cirka en kvart milliard norske kroner, i gebyrer.
I andre delstater er offentlighetskravene så minimale at det ikke engang er mulig å gjette på hvor mye selskapene tjener, skriver Human Rights Watch.
